Nationale d’Elevage 2019 i Argeles-Gazost


Pyreneerspesialen i Frankrike har blitt til en ting en bare er nødt til å reise til. Har reist siden 2011 og for hvert år så blir en kjent med nye folk.

Argeles-Gazost er en nydelig liten landsby i pyreneerfjellene ikke så langt fra den spanske grensen. Det er en kort kjøretur til pyreneerfjellene og hvert år så ser en steder som en har sett på tv under Tour de France. Alltid noe nytt å se enten det er fjell eller innom en liten landsby.

En tur innom Richard Capel, Marrous og Nova sin oppdretter, er alltid like kjekt. Her får vi severt den ene franske spesialiteten etter den andre. Lokale retter, alltid spennende å prøve og alltid like godt. Få hilse på de flotte herlige hundene han har hjemme og diskutere hund med Richard er alltid en fornøyelse.

Her fikk vi også hilse på en gjeng med amerikanere og var så heldige at vi ble invitert med på helikoptertur over pyreneerfjellene med dem. Dette var jo en opplevelse utenom det vanlige. Tok masse bilder og filmsnutter, men husker jo ikke hva de forskjellige toppene heter når jeg ser på videoen nå.

 

 

Dette året hadde Karina og jeg hytte på den fine campingplassen i Argeles-Gazost  sammen med Ingela og Pernilla fra kennel Vi’Skaly’s. Hadde en kjempekoselig langhelg sammen. Det er absolutt en hyttetur som bør gjentas. Kjekt å få diskutere hund uten å måtte kjempe for å finne det rette ordet hele tiden. Er alltid spennende og lærerikt å få høre andres meninger. Fikk også hilset på en herlig skjønn gutt fra Vi’Skaly’s som skulle bli igjen i Frankrike hos oppdretter Benoit. 

 

Våre gode venner Karin og Ilona fra Nederland var også på plass på campingen så vi fikk noen turer bort til dem også selv om de hadde med seg mannfolka dette året. 

 

Skulle jo egentlig ha med hunder selv dette året men pga sykdommen som florerte i Norge så ble det avlyst. Var innstilt på å stå på sidelinjen og bare se på. Gledet meg til å få se Caan (Kilago’s Caan Castiel) igjen. Joaquim Teles skulle ha ham med i år og det var 2 år siden jeg sist så Caan. Var veldig spent på hvordan han hadde utviklet seg og om han kjente meg igjen. Han kom bort til meg litt forvirra rett ut av hengeren. Når jeg begynte å snakke til ham så husket han. Halen begynte forsiktig å logre og økte farten så han kjente meg igjen uten tvil.

 

Caan (Kilago’s Caan Castiel) fikk 3. plass i en kjempestor åpen klasse på 27 hunder møtt. Caan er en hannhund som er stor og flott å se på men også en helt enorm utstråling. Var utrolig kjekt å se ham og Joaquim i ringen. Hvilket team de var. De stegene, lette og flotte og for en flyt. Er utrolig stolt over å ha en så flott fyr som bærer kennelnavnet mitt. Caan’s mamma er Fedra Lux Opifex Immanis, som kommer fra Joaquim’s oppdrett, og pappaen er Vi’Skaly’s Mumin som kommer fra Pernilla og Ingela’s oppdrett. Mumin vant spesialen i Frankrike i 2016. Pernilla filmet en fin video av Caan i ringen.

 

 

Jeg ble kastet inn i ringen i siste liten med en herlig unghund, Mountain Pearl Editor’s Choice, Edi. Vi fikk vel nesten 10 minutter sammen på utsiden før vi skulle inn i ringen. Gikk litt i stå når dommer spurte hvor gammel han var. Det hadde jeg jo helt glemt å spørre Vikki om. Med vill gjetting så tror jeg at jeg tippa ganske bra. Vi klarte oss bra sammen i ringen og endte på 2. plass i åpen unghundklasse på 8 stk.

I år var det hannhunden Piarrouye Du Mas De Beauvoisin som ble best i rasen.

Enda en fantastisk tur til pyreneerfjellene i Frankrike. Gleder meg allerede til neste år.